De aller flest som “hjelper” barn og voksne med ADHD vet ikke hva de snakker om, de er selv ikke diagnostisert.
Det er lett å stå på brygga å dirigere de som ligger i sjøen om hvordan de skal svømme, selv om de ikke selv har legat i vann eller nesten druknet.

La oss bli enig i en del ting:
- ADHD—en sykdom: Sykdommer er målbare og konkrete. ADHD er ikke målbart og diagnosen er subjektiv.
- Konsentrasjonsvansker: Merkelig at de kommer bare når man kjeder seg, ikke ellers. Vi kan sitte i timevis med ting som vi selv synes er interessante.
- “Studier viser at…”: Den ene dagen viser studier at melk er bra, den andre dagen at melk er ikke bra, helt avhengig av hvem som hat utført studien. Studier vises frem i media kun om de bidrar til ens overbevisning. Studier som viser at ADHD ikke er en sykdom finnes, men de vises ikke.
- “Serotonin-nivå i hjernen…”: Det er umulig å måle serotoninmengden i levende hjerner, og det er vanskelig å måle det i døde hjerner.
- Ritalin og Concerta er metylfenidater, med andre ord, amfetamin. Likner på kokain, uansett hva legen sier.
- Nesten alltid fører de bivirkninger med seg, alt fra vondt i maven og søvnproblemer til selvmord og plutselig død.
- Strattera er ikke amfetamin, men det har fått “Black Label” i USA. Det vil si at det leder ofte til dype depresjoner, selvmordstanker og selvmord.

Så hva er ADHD? Ikke noe, det eksisterer ikke. Men det tilstand som beskrives som ADHD, og som vi kaller for ABBA (*A*bsolutt *B*egavet, *B*are *A*nnerledes), er et personlighetstrekk: Noen er flink på språk, andre er flink på idrett eller musikk. Vi er flink på å være kreative: Hundre ville hester galopperer fritt i hodet. Vi er flinke til å løse problemer, og vi er sta. Vi engasjerer oss til 100% både når vi elsker og hater, vi vet ikke hva 50% er. Autoritet har vi ikke noen sans for.

Einstein, da Vinci, Edison, Wergeland er noen få eksempler av tusentall på ABBA. Så hvorfor skal lege dope våre mest inntelligente og kreative barn og unge?
Mer om sonen